Noen ganger går dagene litt fortere enn planlagt. Denne gangen gikk tiden rett og slett litt fra meg, og hverdagsbloggen ble liggende på vent.
Så i stedet for tre separate innlegg blir det en liten oppsummering av 20., 21. og 22. august. Tre ganske forskjellige dager – men kanskje nettopp derfor et godt bilde på hverdagen.

⚓ Torsdag 20. august – sjømannsliv og baderomsplaner
Dagen startet med en tidlig morgentur. Når vinden nesten er borte, blir det en helt egen ro her ute ved kysten. Sjøen ligger roligere, lydene kommer tydeligere fram, og dagen får liksom en mykere start.
Denne dagen var også «ferien» over i Sjømannsforeningen, og møtene begynte igjen. Det er alltid hyggelig å treffes og slå av en prat om både nåtid – og ikke minst fortid.
Mange av disse «oldboys» har mye å fortelle fra et langt liv på sjøen. Riktignok har nok enkelte historier fått litt ekstra krydder etter hvert som årene har gått 😄, men det er jo nettopp noe av det som gjør dem morsomme å høre på.
En klassiker fra den gamle sjøfarten handler om forholdet mellom brua og maskinen.
Fra brua kunne det hete:
«Maskinen må gi litt mer!»
Mens svaret nedenfra kunne være:
«De får det de får – og de får være fornøyd!» 😄
Om akkurat den samtalen noen gang har foregått ordrett, skal være usagt. Men alle som har vært til sjøs, vet at forholdet mellom brua og maskinen har gitt opphav til utallige historier.
Litt sannhet, litt hukommelse – og akkurat passe mye krydder. ⚓
Møtet i kulturkomiteen ble også en gjennomgang av status for museet. Besøk, vakter og guidinger ser bra ut, og alt i alt er vi godt fornøyde.
Men én ting må vi bli flinkere til: å fortelle at museet faktisk finnes.
Mange av byens egne innbyggere vet ikke at vi har et museum med mye interessant historie om både hvalfangsten og sjømannslivet. Det er en viktig del av vår lokale historie som fortjener å bli tatt vare på – og fortalt videre.
Etter lunsj skiftet dagen fullstendig karakter.
Torill og jeg tok en runde for å se på baderomsmøbler. Badet trenger etter hvert en grundig oppgradering, og utvalget i dag er mildt sagt enormt.
Farger, fronter, servanter, skap, speil og lys – man trenger nesten en egen utdannelse før man bestemmer seg. 😄
Resultatet ble en god bunke brosjyrer med hjem og en kalkulator som fikk kjørt seg.
For én ting oppdager man ganske raskt når man begynner å planlegge nytt bad:
Det er utrolig hvor mange nuller som kan gjemme seg mellom en servant og et baderomsskap! 😄

🐾 Fredag 21. august – roligere tempo og petanque
Fredagen startet med 12 grader, flau vind fra nord og delvis skyet vær.
Det var forholdsvis mye liv på stranda, selv om temperaturen har krøpet noen hakk nedover. Sommeren er fortsatt med oss, men naturen begynner forsiktig å fortelle at vi går mot en annen årstid.
Terry og Erik koser seg fortsatt på morgenturene. Jeg merker imidlertid godt at Terry begynner å dra på årene. Tempoet er blitt roligere, og han trenger flere pauser underveis.
Dermed blir turene litt kortere. Det viktigste er tross alt ikke hvor langt vi går, men at gutta får rusle, snuse og kose seg i sitt eget tempo. 🐾
Senere var det Petanque-trening, og på kvelden var det sammenkomst.
Vi spilte blant annet «nærmest pinnen». For min del nådde jeg ikke helt opp denne gangen, men det ble uansett en hyggelig kveld med godt selskap og mye prat.
Og når sant skal sies, er vel akkurat det minst like viktig som resultatet. 😄🎯

☕ Lørdag 22. august – 10-kaffe og småsysler
I dag våknet vi til 14 grader, lett bris og delvis skyet vær.
Igjen en fin og rolig morgen her ute ved kysten.
Etter morgenturen gikk turen til Sjømannsforeningen og 10-kaffe.
10-kaffe – og 3-kaffe – var noe vi hadde om bord i gamle dager. En kort pause og et kjærkomment avbrekk i dagens arbeid. Kaffekoppen kom fram, praten gikk noen minutter, og så var det tilbake til jobben.
Slike små pauser betydde kanskje mer enn man tenkte over den gangen. Det var et lite pust i bakken og noen minutter sammen med skipskameratene. ☕⚓
I dag lever tradisjonen videre i Sjømannsforeningen – riktignok med litt mindre arbeid mellom kaffepausene. 😄
Da jeg kom hjem etter 10-kaffen, gikk resten av dagen med til litt opprydding og forskjellige småting som hadde samlet seg opp.
Og som vanlig ble dagen avsluttet med en kveldstur med gutta.
Når jeg ser tilbake på disse tre dagene, skjønner jeg kanskje også hvorfor bloggen kom litt på etterskudd.
Det har jo skjedd noe hele tiden.
Fra sjømannshistorier og museumsarbeid til baderomsplaner, hundeturer, petanque, kaffepauser og småsysler hjemme.
Og igjen dukker det gamle spørsmålet opp:
Hvordan i all verden rakk jeg alt da jeg var i jobb? 😄
Men kanskje er det nettopp slik et godt pensjonistliv skal være – ikke nødvendigvis travelt, men fullt av små og store ting man fortsatt har lyst til å bruke dagene på.