Lørdagen startet med liv og røre på stranda. Mange hadde overnattet i telt og hengekøye, så det var allerede godt med folk ute da vi gikk morgenturen med gutta.
Denne helga hadde jeg bestemt meg for å ta det litt med ro og bare gjøre det jeg hadde lyst til. Av og til er det godt å koble av og lade batteriene. Da kommer gjerne både energien og arbeidslysten tilbake.
Etter frokost ble det en liten tur inn til Tønsberg. Litt handling til helga og noen småting til reparasjonen av bua sto på handlelista. Prosjektet går kanskje ikke så fort, men det går framover litt etter litt, og det er jeg godt fornøyd med. Målet er å ta én etappe av gangen og kombinere arbeidet med andre hyggelige gjøremål.

En av hobbyene jeg har hatt med meg gjennom mange år, er gitarspill 🎸 Det ble også tid til litt klimpring denne dagen. Det er morsomt å oppdage at mange av de gamle sangene fortsatt sitter i fingrene, selv om de ikke alltid går helt av seg selv lenger. Kanskje blir vinterens prosjekt å lage et bedre system med sangtekster og noter. Det er alltid fint å ha en hobby å kose seg med når dagene blir kortere.

Søndagen startet annerledes. Det lå en kjølig trekk over området, og lyset var gråere enn dagen før. Plutselig kom flere hundre gjess flygende rett over oss. De kom så brått at jeg ble stående og fomle med fotoapparatet, og de beste bildene glapp dessverre. Heldigvis fikk jeg tatt noen bilder likevel. En jeg snakket med mente de hadde blitt skremt opp fra et jorde lenger oppe, der store mengder gjess hadde beitet i bondens åker.

Etter morgenturen var det tid for søndagens seriespill i pétanque. Da jeg kom opp på banen, hadde skyene lettet, sola tittet fram og det var både lunt og fint. Hele 36 spillere møtte opp – 21 menn og 15 kvinner – og som alltid var det en hyggelig dag med mye prat og godt kameratskap.
For min egen del ble det ingen toppdag spillemessig. Jeg fant aldri helt rytmen, og fasiten ble én seier og to tap. Det kostet en plass på sammendraget, og veien opp blant de åtte beste virker litt lengre nå. Håpet er likevel ikke ute. Det er fortsatt flere runder igjen, og alt kan skje. Når alt kommer til alt, er det kameratskapet og det sosiale som betyr aller mest.
Etter en fin sykkeltur hjem ventet middag og en liten hvil før det ble en kveldstur med gutta.
Alt i alt ble dette en rolig, fredelig og innholdsrik helg – akkurat slik en augusthelg gjerne kan være.
Nå håper jeg resten av måneden følger opp den gode starten. 🌿

August har åpnet døren stille – med morgendis, gåsetrekk over himmelen, gitartoner i stua og gode møter på pétanquebanen. Kanskje er det nettopp slike helger som minner oss om at de største opplevelsene ofte finnes i de små øyeblikkene. Nå får vi se hva resten av sommeren har på hjertet.