Før Esso-skogen – gårdene, feriekoloniene og landskapet ved Slagentangen
På en tur i Esso-skogen, vel vitende om at raffineriet nå er historie, slo det meg hvor lite vi egentlig vet om hvem som levde her før – og dette ble starten på en reise bakover i landskapet og tiden.
Slagentangen – et landskap formet av jordbruk, industri og kyst.
I dag er Esso-skogen et kjært turområde for mange i Tønsberg. Et sted for stillhet, mosjon og natur. Men dette landskapet har en langt eldre historie – en historie som begynner lenge før raffineriet, lenge før 1950, og som rommer både gårdsdrift, feriekolonier og store samfunnsendringer.
I dag er området igjen preget av natur og ferdsel.
Gårdene før industrien
Før området fikk preg av industri, var Slagentangen og områdene rundt del av et aktivt jordbruks- og utmarkslandskap. Det meste av arealet tilhørte større gårdskomplekser, med mindre bruk og plasser knyttet til seg.
Blant gårdsnavn som historisk knyttes til området finner vi blant annet:
Slagen – en av de gamle hovedgårdene i området
Vallø / Valløy – med både jordbruk, sjøbruk og senere militær betydning
Velle – kjent for jordbruk og senere folkehøgskole
mindre husmannsplasser og utmarksbruk under disse gårdene
Området som i dag er skog, var tidligere:
→ beitemark
→ slåttenger
→ vedskog
→ ferdselsårer mellom gård og fjord
Mange av dagens stier følger gamle kjerreveier og tråkk, brukt av bønder, fiskere og folk på vei mellom innmark, utmark og sjøen.
Området som i dag er kjent som Esso-skogen var tidligere del av et åpent kulturlandskap med gårdsdrift, beitemark og ferdselsveier knyttet til gårdene rundt Slagen og Vallø.
Feriekoloniene – barn, sommer og sjø.
Før raffineriet kom, var deler av kystlinjen og skogsområdene også brukt til feriekolonier for barn, et viktig sosialt tiltak fra slutten av 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet.
I Tønsberg-området kjenner vi blant annet til:
Karlsvika feriekoloni, etablert tidlig på 1900-tallet
flere sommerkolonier drevet av kommuner og organisasjoner
Disse stedene ga bybarn:
→ frisk luft
→ regelmessige måltider
→ badeliv, lek og natur
For mange var dette deres første møte med skog, sjø og gårdsliv – i samme områder som senere skulle bli dominert av industri.
Feriekoloniene langs Vestfoldkysten ga bybarn tilgang til natur, sjø og fellesskap – i områder som senere skulle få en helt annen funksjon.
Hvorfor ble raffineriet lagt akkurat her?
Da Esso (Standard Oil) på 1950-tallet vurderte plassering av et oljeraffineri i Norge, pekte Slagentangen seg ut av flere grunner:
1. Beliggenhet ved dypvann
Store tankskip kunne anløpe direkte uten omfattende mudring.
2. God avstand til tett bebyggelse
Området var relativt tynt befolket, med jordbruk og utmark – viktig av sikkerhetshensyn.
3. Nærhet til transport og marked
Kort vei til Østlandet, havner og senere veinett.
4. Politisk og industriell vilje
Etterkrigstiden var preget av optimisme, industriutbygging og behov for arbeidsplasser.
Etableringen betydde at:
gårdsdrift opphørte
eiendommer ble innløst
landskapet ble varig endret
For mange familier var dette slutten på en livsform – for regionen starten på et nytt industrieventyr.
Slagentangen ble valgt som raffineriområde på grunn av dypvann, beliggenhet og nærhet til viktige transportårer.
Fra kulturlandskap til Esso-skogen
Da jordbruket forsvant og områdene rundt raffineriet ikke lenger ble brukt aktivt, tok naturen gradvis over. Skogen vokste frem der det tidligere var åpne jorder.
Derfor er Esso-skogen i dag:
en sekundær skog, formet av menneskelig bruk
rik på skjulte kulturspor
Ser man nøye etter, kan man fortsatt finne:
gamle steingjerder
flate partier etter slåttemark
unaturlige terrenglinjer etter tidligere bruk
Raffineriet er borte – hva nå?
Raffineriet som i flere tiår definerte Slagentangen, er nå historie. Rivningen markerer slutten på en epoke – men også begynnelsen på en ny.
Spørsmålene mange stiller seg er:
Hva skal området brukes til fremover?
Kan deler tilbakeføres til natur og friluftsliv?
Finnes det rom for formidling av både gårdshistorie og industrihistorie?
Flere steder i Europa har tidligere industriområder blitt:
→ rekreasjonsområder
→ kulturminne landskap
→ kombinasjoner av natur, historie og ny næring
Slagentangen står nå ved et slikt veiskille.
En historie i lag – fortid, nåtid og fremtid
Når vi i dag går tur i Esso-skogen, beveger vi oss gjennom historiske lag:
→ først bondens landskap
→ så barnas sommerparadis
→ deretter industrisamfunnets kraft
→ og nå et stille rom for ettertanke
Historien begynner lenge før 1950 – og den er ennå ikke ferdig skrevet.
Kilder og videre lesning
Primær- og lokalhistoriske kilder
Tønsberg og Færder historielag – årbøker og artikler
Digitalarkivet (Matrikler, folketellinger, kirkebøker)
Kartverket – historiske kart og flyfoto
Lokalhistoriewiki.no (Slagen, Vallø, Velle m.fl.)
Industri- og etterkrigshistorie
Esso / ExxonMobil – historisk bakgrunnsmateriale (Norge)
Artikler og reportasjer om Slagentangen raffineri (1950–2020)
Stortingsmeldinger og kommunale planer knyttet til industriutbygging etter krigen
Feriekolonier og sosialhistorie
Kommunale arkiver (Tønsberg)
Artikler om feriekolonier i Vestfold
Tidligere omtaler av Karlsvika feriekoloni
Muntlige kilder
Samtaler og minner fra lokalkjente, tidligere ansatte og brukere av området
Personlige observasjoner og lokale tradisjoner
Merk: Enkelte gårds- og stedsnavn kan ha overlappende bruk over tid. Teksten er bevisst formulert slik at den gjenspeiler historisk utvikling uten å låse detaljer der kildene varierer.
Tidslinje – fra jordbruk til fremtid
Før 1800
Området inngår i gårds- og utmarkssystemet rundt Slagen, Vallø og Velle
Jordbruk, beite, vedhogst og ferdsel mellom gård og fjord
1800–1900
Stabil gårdsdrift
Utmark brukes aktivt til slått og beite
Enkle veier og stier etableres – mange brukt fortsatt i dag
Tidlig 1900-tall
Feriekolonier etableres langs kysten
Karlsvika og nærliggende områder brukes til rekreasjon for barn
Området oppfattes som sunt, åpent og lite industrialisert
1950–1965
Etterkrigstidens industrialisering
Slagentangen velges som lokasjon for oljeraffineri
Gårdsdrift avvikles, eiendommer innløses
1960–2000
Raffineriet i full drift
Skogen rundt utvikler seg til det som senere kalles Esso-skogen
Området blir både industrielt sentrum og grønt belte
2000–2020
Endringer i energimarkedet
Gradvis nedtrapping av virksomhet
Området brukes i økende grad til friluftsliv
2020–2024
Raffineriet legges ned og rives
En epoke avsluttes
Hva med fremtid (åpent kapittel)
Hva er muligheten for område ?
→ Beboere i område rundt Slagen raffeneriet venter i spenning på hva som vil skje med arealet.
→ Vil Esso-skogen bestå slik vi har den i dag, til turer, rekreasjon, og glede for oss alle.
→ Ryktene er mange, bare fremtiden kan gi oss svaret.
© 2025 Ottohb – Tekst og bilder. Alle rettigheter forbeholdt.